Thor-André er segmentleder for utdanning i Frontkom. Han jobber tett med høyskoler, universiteter og fagskoler om rekruttering, studentkommunikasjon og digital plattform. Dette er hva han ser.
Når en 19-åring spør seg selv «hva skal jeg studere?», er det siste hun gjør å gå direkte til en institusjons nettside og lese en fagplan.
Hun søker på YouTube etter «hva kan jeg jobbe med etter å ha studert X». Hun scroller gjennom Instagram-stories fra studenter. Hun spør ChatGPT om hvilke utdanninger som leder til en bestemt karrierevei. Hun snakker med venner som allerede studerer.
Først når hun har bestemt seg for at hun er interessert, ser hun på institusjonens nettside. Og det er nettopp her mange utdanningsinstitusjoner mister henne.
Problemet med å være til stede for sent
De fleste utdanningsinstitusjoner er sterkt til stede i den siste fasen av studentreisen: søknadsportalen er teknisk god, informasjonen om opptakskrav er nøyaktig, og påmelding til åpne dager fungerer. Men hva med de seks månedene før det?
Det er der kampen vinnes eller tapes. Og det er der de fleste institusjonene er svakest til stede.
Studenter velger institusjon lenge før de søker. Men institusjonene kommuniserer som om valget skjer den dagen søknadsfristen åpner.
Tre utfordringer vi ser igjen og igjen
Studietilbudene er beskrevet for insidere. Fagplan, læringsutbyttebeskrivelse, studiepoeng og emnekoder er viktige for akkreditering. De er ikke det en 19-åring trenger for å avgjøre om dette er riktig for henne. Det hun trenger er svaret på: Hva kan jeg jobbe med etter dette? Hvordan er hverdagen som student her? Hvem er den typiske klassen?
Navigasjonen speiler organogrammet. Nettsiden er strukturert etter hvordan institusjonen er organisert: fakulteter, institutter, avdelinger. Men en søkende student tenker ikke i fakulteter. Hun tenker i spørsmål som «Jeg er interessert i teknologi og business» og «Jeg vil bo i Oslo». Navigasjonen svarer på institusjonens interne logikk, ikke studentens spørsmål.
Oppfølgingen etter interesseregistrering er svak. Mange institusjoner har skjemaer for interesseregistrering. Færre har en gjennomtenkt flyt for hva som skjer etter at noen har sendt inn skjemaet. En automatisk e-post etter tre uker med emnet «Takk for interessen!» er ikke en relasjon.
KI endrer rekrutteringslandskapet
Stadig flere unge bruker KI-verktøy som ChatGPT og Perplexity når de skal velge utdanning. De stiller spørsmål som «Hva er den beste utdanningen for å jobbe med bærekraft i norsk næringsliv?» eller «Hvilke høyskoler i Norge har best miljø for entreprenørskap?»
Svaret de får, avhenger av hva KI-modellene vet om din institusjon. Har dere publisert autoritative og godt strukturerte svar på disse spørsmålene? Hvis ikke, risikerer dere å være usynlig i en kanal som vokser raskt.
Jobber du ved en utdanningsinstitusjon og vil vite hva som er de konkrete stegene med størst effekt på rekruttering og studenttilfredshet? Ta gjerne kontakt med Thor-André for en prat.