Mange søkere begynner ikke lenger studievalget på nettsiden til et universitet eller hos studieveilederen på skolen. De begynner i et chatvindu. Det endrer hva studieprogramsidene deres må tåle, for nå leses de først av en språkmodell som skal oppsummere dem for en 18-åring. Under følger vi én søker gjennom et tenkt forløp, og ser hvor institusjonens innhold fungerer og hvor det faller ut.
Scenarioet: Sara spør en KI-assistent
Sara er oppdiktet. Hun går VG3 på studiespesialisering, har realfag, liker biologi og vil jobbe med mennesker. Det er februar, og hun har ikke bestemt seg.
Første spørsmål, en tirsdag kveld: «Hva kan jeg studere hvis jeg liker biologi og vil jobbe med mennesker?»
Assistenten svarer med en ryddig liste: bioingeniør, ernæring, sykepleie, farmasi, medisin, folkehelse. Til hvert yrke kommer to linjer om hva jobben går ut på. Ingen institusjon er nevnt ennå. Det svaret er bygget på generell kunnskap om yrker, og det meste stemmer.
Andre spørsmål: «Hvor kan jeg studere til bioingeniør i Innlandet eller Trøndelag, og hva er poenggrensen?»
Nå begynner modellen å hente fra nettet. Den nevner to institusjoner og oppgir poenggrenser. Den ene grensen er fra et tidligere år, fordi det var det tallet som stod i klartekst på en side modellen fant. Den andre er hentet fra en nyhetssak om «populære studier», ikke fra institusjonen selv. Assistenten skiller ikke mellom førstegangsvitnemål og ordinær kvote. En tredje institusjon som tilbyr studiet blir ikke nevnt, fordi opptakskravene står i en PDF og studieprogramsiden mest består av bilder og en video.
Tredje spørsmål: «Trenger jeg spesielle fag for å komme inn?»
Her går det galt på en måte Sara ikke merker. Assistenten svarer at «de fleste bioingeniørstudier krever realfag», og nevner fagkombinasjoner som ligner på kravene, men ikke er dem. Studieprogramsiden hos den ene institusjonen har et avsnitt om «anbefalte forkunnskaper» over avsnittet om opptakskrav, og modellen blander de to.
Fjerde spørsmål: «Hva slags jobb får jeg etterpå, og hva tjener man?»
Svaret er generelt og greit. Men institusjonenes egne tall om hvor kandidatene jobber, som flere av dem har, blir ikke brukt. De står i en rapport ingen lenker til fra studieprogramsiden.
Sara ender med en kortliste på to studiesteder. Hun besøker nettsidene for å sjekke det assistenten sa, eller hun gjør det ikke. Uansett har chatten allerede valgt ut hvilke steder hun ser nærmere på.
Hva scenarioet viser
I alle tilfellene fantes det riktige svaret et sted, men det var vanskelig å finne, lese eller skille fra noe annet. Tre mønstre går igjen:
- Utdatert tall slår riktig tall når det gamle står i ren tekst og det nye er i en tabell som lastes med JavaScript, i en PDF eller bak en fane.
- Tredjepartskilder fyller hullet når institusjonens egen side ikke svarer på spørsmålet. Da blir en avisartikkel eller et forum kilden.
- Nær-krav blandes med krav når sidene har uklar struktur og ingen tydelige overskrifter.
Hvor stort er dette?
Vi vet ikke nøyaktig hvor mange norske søkere som bruker KI i studievalget. Det finnes, så vidt vi har funnet, ingen norsk undersøkelse som måler akkurat det. Men flere tall peker samme vei.
Medietilsynets Barn og medier 2026, publisert i august, viser at halvparten av alle 9 til 18-åringer bruker KI-tjenester som ChatGPT, og andelen er høyest blant de eldste. Blant dem som bruker KI, sier 78 prosent at de bruker det til å søke etter eller finne informasjon. Det er i den aldersgruppen årets og neste års søkere befinner seg.
Blant studenter er bruken nesten total. Den britiske HEPI-undersøkelsen for 2026 fant at 95 prosent av heltidsstudentene bruker KI på minst én måte. Undersøkelsen gjelder britiske studenter og handler om studiehverdagen, ikke studievalg, men den sier noe om vanene søkerne tar med seg.
I tillegg har KI flyttet inn i vanlig søk. Google lanserte AI-modus i Norge i oktober 2025. Et søk på «bioingeniør poenggrense» kan da gi et oppsummert svar øverst, og det er ikke sikkert søkeren klikker seg videre til kilden.
Samtidig er konkurransen om søkerne reell. Samordna opptak fikk 150 856 søkere til universiteter og høyskoler i 2026, en økning på 6 prosent, fordelt på 1 395 studier. Søknadsfristen var 15. april, og opptaket ble gjennomført 20. juli (HK-dir). Mye av utforskingen skjer i månedene før fristen, og det er da KI-svarene former kortlisten.
Hva utdanningsinstitusjoner kan gjøre
Gjør studieprogramsiden til fasiten
Hvert studieprogram bør ha én side som svarer på de spørsmålene Sara stilte, i ren tekst og med tydelige overskrifter:
- Opptakskrav, med eksakte fagkoder eller fagnavn, skilt tydelig fra anbefalte forkunnskaper.
- Poenggrenser for siste opptak, merket med år og kvote (førstegangsvitnemål og ordinær).
- Antall studieplasser, studiested, varighet og undervisningsform.
- Hva kandidatene jobber med etterpå, gjerne med tall fra egne kandidatundersøkelser og lenke til kilden.
- Søknadsfrist og hvor man søker.
Legg ikke opptakskrav og poenggrenser i PDF-er, bilder eller faner som krever klikk. Både mennesker og modeller leser det som står øverst og tydelig.
Oppdater på faste datoer
Poenggrensene kommer i juli. Det bør stå i årshjulet til nettredaksjonen at alle studieprogramsider oppdateres rett etter opptaket, og at gamle tall merkes med år. Det samme gjelder opptakskrav som endres. En side som sier «poenggrense: 48,2» uten år er en invitasjon til feil.
Merk opp studiene med strukturerte data
Schema.org har typene EducationalOccupationalProgram og Course, med egenskaper for blant annet opptakskrav (programPrerequisites), søknadsfrist (applicationDeadline), varighet (timeToComplete), grad (educationalCredentialAwarded) og yrke (occupationalCategory). Det gjør faktaene lettere å lese for maskiner.
Vær realistisk om effekten. Google skriver i sin dokumentasjon om KI-funksjoner i søk at det ikke finnes egne krav eller spesiell schema-markering for å dukke opp i AI Overviews eller AI-modus, og at vanlige råd for god søkemotoroptimalisering gjelder. Strukturerte data er derfor et godt håndverk og ingen snarvei. Det viktigste er fortsatt at teksten på siden er riktig og lett å finne.
Skriv FAQ med søkernes egne ord
Søkere spør «kommer jeg inn med 45 poeng?» og «kan jeg ta opp fag etterpå?». Svar på slike spørsmål direkte på studieprogramsiden. Hent spørsmålene fra studieveiledere, chat-logger og e-post til opptakskontoret.
Test hva KI-assistentene sier om dere
Sett av en time hver måned i søknadsperioden. Still de samme spørsmålene som Sara til ChatGPT, Gemini, Copilot og Googles AI-modus. Noter hvilke kilder de viser til, hvilke tall de oppgir, og hvor de tar feil. Når en feil går igjen, spor den tilbake: er det en gammel side, en PDF, en nyhetssak eller et hull i egen informasjon?
Gjør også en enkel teknisk sjekk av at viktige sider kan leses uten JavaScript, og at robots.txt ikke stenger ute søkemotorer dere vil bli funnet i.
[QA: legg inn eget eksempel fra en test av hva KI-assistenter svarte om et studieprogram]
Studieveilederen forsvinner ikke
Mange søkere vil fortsatt snakke med et menneske før de bestemmer seg. Men når de gjør det, har de ofte allerede en kortliste fra en chat. Da er det bedre at kortlisten bygger på riktige tall fra deres egen side enn på en nyhetssak fra i fjor.
Jeg har ansvar for utdanningssegmentet i Frontkom, der vi jobber med nettsider og studieprogramstrukturer for universiteter, høyskoler og fagskoler.
Kilder
- Barn og medier 2026, Medietilsynet, august 2026
- Søkertall for universitet og høgskoler i Samordna opptak 2026, HK-dir, 2026
- Student Generative AI Survey 2026, HEPI, 12. mars 2026
- Google lanserer noe nytt i Norge i dag, ITavisen, 8. oktober 2025
- AI Features and Your Website, Google Search Central, oppdatert 10. desember 2025
- EducationalOccupationalProgram, Schema.org
Åpenhetsmerknad: Denne artikkelen bygger på forfatterens egne analyser og erfaringer. AI har vært brukt som et redaksjonelt hjelpemiddel for språk og struktur.
